Porteføljestyring – derfor er diversifisering viktig

Diversifisering er finansbransjens eneste «gratis lunsj». Å diversifisere, det vil si å spre midlene over flere typer verdipapirer, reduserer risikoen i porteføljen uten at det nødvendigvis reduserer forventet avkastning. Man kan si at diversifisering er en strategi for risikostyring.

Hvis du investerer i fond har du sannsynligvis hørt ekspertene trekke frem globale indeksfond som et godt valg – man får «hele verden» i ett fond. Nå er selvsagt ett eller to års historikk for kort til å ha altfor bastante meninger, men den seneste perioden har ikke globale indeksfond gitt den avkastningen vi var vant med for noen år siden.

Allikevel er det betimelig å spørre seg om dette er starten på en trend, eller om det bare er ett år eller to som motbeviser regelen? Vårt kjære «Oljefond», hvor noen av landets skarpeste hoder jobber, er jo også mer diversifisert. Kanskje det ikke er tilfeldig?

Diversifiser

Har du en bredt diversifisert fondsportefølje har denne antagelig slått avkastningen fra et globalt indeksfond hittil i 2026. Og også i 2025. Avhengig av risikoprofil har våre kunder positiv avkastning på 3-6 % hittil i år og 13-19 prosent avkastning om man også inkluderer 2025. Hovedårsaken er en bedre diversifisering, og at vi er overvekt norske aksjefond, undervekt dollar og at nordiske høyrentefond har fortsatt å levere.

Dette er en kombinasjon av generell bred diversifisering og vårt markedssyn. Et globalt indeksfond har til sammenligning minus 2 % avkastning (i skrivende stund) i år og pluss 5 % avkastning om man inkluderer 2025 – en fondstype som for øvrig også er en del av våre kunders porteføljer.

Hvor godt diversifisert er globale indeksfond?

Indeksfond bør utgjøre en betydelig del av en fondsportefølje. Man holder kostnadene lave og man er bredt diversifisert. ..Eller er man det? Finnes det skjult risiko i denne typen fond?

Et globalt indeksfond følger ofte MSCI World – også kalt verdensindeksen – og favner med det per definisjon opp hele verden. Problemet er at det er en del konsentrasjoner her. For eksempel består et globalt indeksfond av 72 % amerikanske selskaper. Faktisk utgjør de amerikanske teknologigigantene «the magnificent 7» over 22 % av et globalt indeksfond. I tillegg til størrelsen på disse selskapene, har de til en viss grad også felles økonomisk skjebne - på godt og vondt – i hvor verdiskapende AI blir de neste årene. Og så har man valutaeksponeringen, som i stor grad er mot amerikanske dollar.

En diversifisert fondsportefølje ville kanskje favnet om andre typer aktivaklasser – som rentefond – og mer i andre regioner – som for eksempel fremvoksende markeder, Europa, Norden og norske aksjer. Med den svake norske kronen man har hatt – og fortsatt har – kunne man også sett for seg å redusere valutarisikoen noe ved å også velge et valutasikret fond eller to.

– Jeg har i mange år selv, også i Finansavisen, trukket frem globale indeksfond som en fornuftig plassering. Diskusjonen rundt diversifisering er dog ikke en diskusjon om aktivt forvaltede fond kontra passivt forvaltede fond. Man kan fint argumentere for at man bør holde en diversifisert fondsportefølje, og at den allikevel kan bestå av ulike passivt forvaltede fond. Spørsmålet er mer om man er tilstrekkelig diversifisert ved å velge kun et globalt indeksfond – og der er min mening at det er man ikke.

Store børsnoteringer går rett inn i indeksen

Problemet med uønsket konsentrasjon blir ytterligere aktualisert ved potensiell børsnotering av SpaceX, muligens i juni.

Blir prisingen på de foreslåtte 2000 mrd dollar, vil selskapet på direkten bli det 6. mest verdifulle børsnoterte selskapet i verden, og dermed gå rett inn på topplisten i indeksfondene. Helt uavhengig av om man har tro på selskapet eller verdisettingen. Det er jo i seg selv ganske sjukt.

Ønsker negativ korrelasjon

I definisjonen av diversifisering nevnt tidligere er det to sentrale elementer, det er 1) antall verdipapirer og 2) ulike typer verdipapirer. Det er for eksempel begrenset diversifisering i å ha mange investeringer, om disse er rettet mot samme bransje.

Om alle verdipapirene i en portefølje alltid stiger, er det (kanskje ironisk) ikke god nok diversifisering i porteføljen. Det er jo selvsagt ikke slik at man aktivt søker porteføljeelementer som skal trekke deler av porteføljens avkastning ned – men en naturlig og ønsket del av diversifisering er nettopp at komponentene skal ha noe ulik utvikling i like markedsforhold. Man sier da at man er ute etter verdipapirer som er negativt korrelerte.

Et klassisk eksempel på negativt korrelerte bransjer er oljebransjen og transport. Høyere oljepris gagner den ene, men skader den andre – og vice versa.

Negativ korrelasjon kan man oppnå ved å investere i ulike typer verdipapirer, ulike aktivaklasser, ulike bransjer, ulikt modningsnivå på selskapene og ulikt geografisk nedslagsfelt.

Vanlige feil investorer gjør

Selv om diversifisering er en godt anvendt strategi, er det noen feil vi ser går igjen:

• Overdiversifisering: Mens diversifisering er viktig, kan det å ha for mange forskjellige investeringer i en portefølje føre til redusert avkastning og ineffektivitet. Det kan være vanskelig å effektivt følge med og styre en overdrevent diversifisert portefølje, i tillegg til at det kan trekke opp porteføljekostnadene.
• Underdiversifisering: På den andre siden, for få investeringer kan også være risikabelt da porteføljen kan bli for avhengig av suksessen til enkelte investeringer.
• Ignorering av korrelasjon: Ved å ikke ta hensyn til hvordan ulike investeringer i porteføljen henger sammen, kan effektiviteten av diversifiseringen reduseres. For eksempel, om du investerer i flere eiendeler som reagerer på samme måte på markedsforhold, kan du ende opp med å bære mer risiko enn du forventer.
• Fokus på antall i stedet for type: Noen investorer tror at antall investeringer er det viktigste for diversifisering. I virkeligheten er det viktigere å fokusere på forskjellige typer investeringer med forskjellige risikoprofiler og vekstpotensial.

«The Finansco way»

Hvis jeg skulle kommet med noen råd for hvordan man enkelt kan diversifisere en fondsportefølje tar jeg selvsagt utgangspunkt i de samme rådene vi gir våre kunder, og måten vi selv plasserer egne midler.

Man bør ha en andel av porteføljen i globale aksjefond – og da helst som indeksfond. Man kan da gjerne også velge at noe av dette skal være i en valutasikret fondsklasse. Legg gjerne til et indeksfond på fremvoksende markeder.

Finansco sitt markedssyn har tilsagt en overvekt norske aksjer. Her har vi tidligere valgt aktivt forvaltede aksjefond, mens vi i år også har indekseksponering mot Oslo Børs. Det finnes forøvrig bra verdi hos de mindre forvalterne sammenlignet med de store. Vær på vakt for fond som får for stor forvaltningskapital – da blir nemlig historiske resultater vanskeligere å replikere.

Det er også gode grunner til at man, i hvert fall i perioder, har rentefond som en del av sin portefølje. Dette reduserer risikoen totalt sett, og avkastningen er over bankrenten. Man kan her velge rentefond med ulik type durasjon, som igjen påvirkes ulikt basert på rentemarkedets bevegelser. Her syns vi nordiske høyrentefond skal fortsette å bli prioritert. Putt på obligasjonsfond med lengre durasjon om du er bekymret for aksjemarkedet på kortere sikt.

Man kan selvsagt også legge til et bransjefond eller et sektorfond, men det er strengt tatt ikke nødvendig.

Husk skattehensyn. Og velg likvide investeringer.

– Det finnes sikkert mange sexy salgspresentasjoner om Private Equity, hedgefond, unoterte eiendomsaksjer og private credit, men i Finansco tar vi ikke på dette med ildtang engang!

Og, til slutt; vær selektiv når fond og forvaltere skal velges.

– Husk at en forvalter av et aktivt forvaltet fond alltid vil argumentere for aktiv forvaltning, og at en forvalter av et Europa-fond alltid vil være positiv til europeiske aksjer.