Gjelder sesongeffekten «Sell in May» fortsatt?

Deler man kalenderåret i to halvdeler, des til jun og fom jun tom nov, så har 2. periode i gjennomsnitt gitt en klart lavere avkastning enn 1. periode.

Finansco

Sell in May and stay away

Så lenge jeg har vært i finansmarkedene, har jeg hørt uttrykket «Sell in May and stay away». Uten at noen har greid å forklare godt hvorfor det er slik, så er det slik at om man deler kalenderåret i to halvdeler eller sesonger, juni til og med november, og desember til og med mai, så har perioden juni til november hvert år i gjennomsnitt gitt en klart lavere avkastning enn i den motsatte perioden.

Det nærmeste man kommer en form for forklaring på dette, er at de fleste store markedsfall har kommet på høsten og dette slår selvfølgelig ut i tallene. Hvorfor det er denne høstperioden som har opplevd flest store markedsfall har jeg ikke sett noen god forklaring på, men slikt kan jo etter hvert bli selvoppfyllende.


Om man deler kalenderåret i to halvdeler eller sesonger, desember til juni og fom juni tom november, så har 2. periode hvert år i gjennomsnitt gitt en klart lavere avkastning enn i den motsatte perioden.

På grafen under ser vi gjennomsnittlig avkastning pr kalendermåned for globale aksjer de siste 50 årene. Det er tydelig at månedsavkastningen varierer!

Det at man kan observere denne effekten, uten å kunne forklare den, gjør den ikke mindre interessant eller anvendbar.

Sesongeffekt

For Oslo Børs har forskjellen i avkastningen for disse to sesongene vært enorm. Siden begynnelsen av 1996 og frem til i dag, så ville du hvis du kun hadde vært investert i perioden desember til mai, hatt nesten 800% avkastning. For perioden juni til november ville du ha et samlet verdifall på 10%!

Grafen under viser denne utviklingen:

Det er ikke slik at denne sesongeffekten slår inn hvert kalenderår, den er ikke «garantert». Ser man nærmere på grafen, ser man fort perioder hvor sesongeffekten er motsatt. Men det lange bildet er klart.

Denne sesongvariasjonen er ikke unik for det norske aksjemarkedet. En akademisk studie fra 2012 har funnet tilsvarende sesongvariasjoner i 108 land gjennom 300 år. Studien viser også at sesongeffekten har vært økende over de siste 10-årene.

Tilsvarende sesongeffekter observerer man også i andre markeder over tid, fra globale aksjer, kredittmarkeder og råvaremarkeder.

Er sesongeffekten avtagende?

I det norske markedet har enkelte strateger og forvaltere påpekt at sesongeffekten har avtatt og stilt spørsmål om den er i ferd med å bli borte, og om denne sesongfaktoren er noe man fortsatt skal ta hensyn til når man investerer. For Norge, hvor sesongeffekten har vært sterk, har den riktignok vært avtagende gjennom analyseperioden fra 1996 og frem til i dag. Og så har vi i år, utenom «normalen» fått et kraftig børsfall i den «gode sesongen».

For de siste 10 årene på Oslo Børs, kan vi fortsatt observere denne positive sesongeffekten for perioden desember til mai. For de siste 5 årene er bildet imidlertid snudd til det motsatte, iom at børsfallet nå i mars endrer tallene kraftig.

Hvordan bruker Finansco sesongeffekten?

I Finansco bruker vi sesongeffekten som en av flere forhold som vurderes når vi skal bestemme hvor mye risiko som vi ønsker å ta i våre dynamiske porteføljer. Alt annet like, vil sesongeffekten bidra til lavere risikotagning i perioden juni til november og motsatt i den andre sesongen.

La oss ta en uforpliktende prat

Har du spørsmål om formuesforvaltning, skatt eller juridiske problemstillinger knyttet til din økonomi? I Finansco bistår vi med helhetlig rådgivning for deg som ønsker struktur, kontroll og langsiktige løsninger for formuen din.

– Ønsker du en uforpliktende prat med en av våre dyktige formuesforvaltere kan du fylle ut kontaktskjemaet, så vil vi ta kontakt med deg i løpet av kort tid.

Eirik Losgård Landheim
Daglig Leder & Partner

Når du trykker på «Send inn», gir du Finansco tillatelse til å lagre og behandle de personlige opplysningene som ble sendt i skjemaet ovenfor for å yte forespurt tjeneste.